Du er her

Ernæring til kroniske hjerte- og lungepasienter

Videoforelesning

Kroniske hjerte- og lungepasienter er svært ulike når det gjelder ernæringsstatus. Noen har god matlyst, andre spiser for lite. Noen har overvekt, noen er normalvektige og noen har veldig lav kroppsvekt. Faktorer som forventet sykdomsutvikling, funksjonsnivå og komorbiditet påvirker valg av ernæringsbehandling, sammen med pasientens egenmotivasjon.

Tekstversjon av filmen
Fagtekst

Læringsmål: Kursdeltakere lærer hvordan å bedre følge opp pasientens ernæringsstatus.

God ernæringspraksis

God ernæringspraksis omhandler hvordan man kontinuerlig skal følge opp pasienters ernæringsstatus. Den består av fem ledd:

  • Vurdering av ernæringsstatus. Det anbefales å bruke et validert kartleggingsverktøy, f.eks. MNA eller MUST. Vurdering av ernæringsstatus skal gjøres månedlig, og skal inkludere veiing.
  • Vurdering av ernæringsbehov. For å sikre at næringsbehovet er dekket kan det være nødvendig å regne ut en persons energi-, protein- og væskebehov. Vær oppmerksom på at selv om eldre ofte har redusert appetitt og et lavere energibehov, vil behovet for mikronæringsstoffer (vitaminer og mineraler) fortsatt være like høyt som da de var yngre. Ernæringsbehovet kan også endre seg ved ulike sykdomstilstander etc.[4].
  • Vurdering av matinntak i forhold til behov. Kartlegging over brukerens matinntak kan være nødvendig for identifisere personer som er i fare for å utvikle underernæring tidlig. Dette gjøres gjennom en kostregistrering som skal inneholde alt av mat- og væskeinntak i løpet av en dag. Inntaket må sammenlignes med behovene beregnet i punkt to for å kunne vurdere om pasienten får i seg tilstrekkelig og riktig næring.
  • Lage ernæringsplan og sette i gang tiltak. Ernæringsplan skal inneholde dokumentasjon om ernæringsstatus, behov, matinntak, målrettede tiltak og tidspunkt for evaluering. Hvilke tiltak som settes i gang er avhengig av ernæringsproblemet til hver enkelt pasient. Bruk Kosthåndboken som veileder for tiltak.
  • Oppfølging og evaluering. Den individuelle ernæringsplanen bør evalueres regelmessig, og minimum i forbindelse med veiing (månedlig i sykehjem og hjemmebasert omsorg). Ved utskriving til hjemmet fra institusjon må det tas stilling til om pårørende, fastlegen og/eller hjemmesykepleien skal videreføre oppfølging av pasienten og ernæringsplanen.

Tiltak som kan være aktuelle for kroniske hjerte- og lungepasienter med lavt matinntak:

  • små, hyppige måltider
  • energi- og næringstett kost
  • sikre tilstrekkelig væskeinntak og sørge for at væsken også inneholder energi og næringsstoffer
  • konsistenstilpasning og/eller bruk av næringsdrikker og/eller berikingspulver

Som regel må flere tiltak kombineres.

For pasienter med fedme kan aktuelle tiltak være:

  • små, hyppige måltider
  • begrense inntaket av energirik mat og drikke
  • ha magre proteinkilder i alle måltider
  • spise mye frukt og grønnsaker
  • bruke vann som tørstedrikk

Hvorvidt pasienter med fedme får helsegevinst av vektreduksjon vil avhenge av sykdommens alvorlighetsgrad og funksjonsnivå.

Når livet nærmer seg slutten, bør det vektlegges det sosiale, psykologiske og kulturelle aspektet ved måltider, i stedet for å fokusere på mengde og sammensetning av maten.

Når livsforlengende behandling bedømmes ikke å være til pasientens beste, bør en også vurdere å avstå fra ernærings- og væskebehandling.  

 

Referanser

Referanser

  1. Helsedirektoratet (2012), Kosthåndboken (PDF), kapittel 9 og 10
  2. Helsedirektoratet (2009, IS-1580), Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring (PDF)
Bibliotek

Bibliotek

Det anbefales å lese:

  1. Helsedirektoratet (2012), KOLS. Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging (PDF)
  2. Helsedirektoratet (2012), Kosthåndboken (PDF), kap. 12, 13 og 14