Du er her

Hjertesykdommer i primærhelsetjenesten

Videoforelesning

Hjertesykdommer er vanlig i den norske befolkningen Store sykdomsgrupper er hjertekransåre-sykdom (koronarsykdom) og hjertesvikt. I løpet av livet utvikler opptil 50 % hjertekransåresykdom og 20 % hjertesvikt. Hjertesykdommer er forbundet med typiske plager (brystsmerter, tungpusthet, hjertebank, svimmelhet og besvimelser). Hjertesykdommer kan medføre redusert funksjonsnivå og livskvalitet, og er forbundet med økt sykelighet og dødelighet.

Tekstversjon av filmen
Fagtekst

Læringsmål:
Kursdeltakere får grunnleggende kunnskap om de hyppigste kroniske hjertesykdommer.

 

Hjertekransåresykdom

Den vanligste årsaken til hjertekransåresykdom er arteriosklerose ("åreforkalkning"). Arteriosklerose kan gi trange hjertekransårer og øke sannsynligheten for at årene går tett. Trange årer kan gi angina pectoris ("hjertekrampe"). Hvis en åre går tett, oppstår et hjerteinfarkt.

Stabil angina pectoris gir som regel brystsmerter ved fysisk aktivitet, smertelindring ved nitroglycerin, medfører ingen skade på hjertet, og trenger ikke sykehusinnleggelse. Ustabil angina pectoris med smerter ved stadig lavere belastning, i hvile eller om natten, er grunnlag for innleggelse.

Et akutt hjerteinfarkt er en alvorlig tilstand med risiko for utvikling av hjertesvikt og hjerterytmeforstyrrelser. En pasient med hjerteinfarkt skal som regel alltid legges inn på sykehus.

Hjertekransåresykdom behandles medikamentelt, ved instrumentelle prosedyrer ("utblokking") og/eller kirurgiske inngrep ("by-pass-operasjon"). Livsstilstiltak omfatter mellom annet kost, fysisk trening og røykestopp.

Ved et angina-anfall

  • Gi nitroglycerin som tabletter eller spray.
  • Gi oksygen hvis det er tilgjengelig.
  • Pasienten vurderes med tanke på legetilsyn.

Ved mistanke om akutt hjerteinfarkt

  • Gi nitroglycerin som tabletter eller spray.
  • Ta kontakt med legen! Det anbefales 300 mg acetylsalisylsyre (f.eks. 4 tabletter Albyl-E 75 mg).
  • Pasienten skal umiddelbart legges inn på sykehus via legevakt eller 113.

OBS! Du kan gi pasienten nitroglycerin hvis pasienten har den hjemme. All annen medikasjon må foreskrives av lege!

Hjertesvikt

Ved hjertesvikt er hjertets pumpefunksjon redusert på grunn av hjertekransåresykdom, ofte etter et hjerteinfarkt, eller på grunn av høyt blodtrykk, diabetes mellitus, klaffefeil, hjertebetennelser, medikamenter, alkohol, arvelige tilstander eller annet. Typiske symptomer ved hjertesvikt er tungpusthet, hevelser i bena (ødem) og økt trettbarhet. Hjertesvikt behandles med medikamenter som avlaster hjertet og/eller virker vanndrivende. Noen pasienter har også nytte av en pacemaker som bedrer (synkroniserer) pumpefunksjonen. I spesielle tilfeller er det også grunnlag for kirurgiske inngrep på klaffer eller hjertekransårer, mekanisk hjertepumpe eller hjertetransplantasjon. Viktige tiltak vedrørende livsstil, er moderat inntak av salt, væske og alkohol, samt fysisk aktivitet/trening tilpasset graden av hjertesvikt.

Forverring av hjertesvikten

Pasienter med hjertesvikt vil oppleve episoder og perioder med forverring av tilstanden. Dette uttrykkes ved økt tungpusthet, tiltakende hevelser*, økt trettbarhet og redusert allmenntilstand. I tillegg vil forverret hjertesvikt ofte medføre økt væskesamling og økt vekt.

Ved forverring:

  • Ta stilling til behovet for legetilsyn. Hvis vekten øker mer enn 2 kg over 3 døgn, anbefales økt, opptil doblet dose vanndrivende medisin i de 3 påfølgende døgn.
  • Sikre at pasienten har og tar sine faste medisiner.
  • Vurder om pasienten har inntatt et spesielt høyt inntak av væske og/eller salt.

Akutt og alvorlig forverring av hjertesvikt vil ofte tilsi sykehusinnleggelse.

OBS! All medikasjon må foreskrives av lege!

* Sengeliggende pasienter vil ofte ha hevelser over nedre del av ryggen og/eller baken.

Referanser

Referanser

  1. 2016 European Guidelines on cardiovascular disease prevention in clinical practice. European Heart Journal  2016; 37:2315–2381.
  2. 2013 ESC guidelines on the management of stable coronary artery disease. European Heart Journal 2013; 34:2949–3003.
  3. ESC Guidelines for the management of acute myocardial infarction in patients presenting with ST-segment elevation. European Heart Journal  2012; 33: 2569–2619.
  4. 2015 ESC Guidelines for the management of acute coronary syndromes in patients presenting without persistent ST-segment elevation. European Heart Journal 2016; 37: 267–315
  5. 2016 ESC Guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure. European Heart Journal  2016; 37 (27):2129-2200.
Bibliotek

Bibliotek

Det anbefales å lese:

  1. Koronarsykdom. Norsk helseinformatikk. 
  2. Indremedisineren. Fagtidsskrift for Norsk Indremedisinsk Forening nr. 3 2015; temanummer om hjertesvikt. 
  3. Kronisk hjertesvikt. Norsk helseinformatikk.