Du er her

Oppfølging av pasienter med hjertesvikt

Videoforelesning

Ved hjertesvikt har hjertet nedsatt evne til å pumpe blod (oksygen og næringsstoffer) til kroppens organer og vev.

Tekstversjon av filmen
Fagtekst

Læringsmål: Kursdeltakere lærer mer om oppfølging av hjertesvikt-pasienter, om symptomer ved forverring og om formidling av observasjoner.

Hjertesvikt er en kronisk sykdom, og et sluttstadium for mange hjertesykdommer. Hos 75 % som har hjertesvikt skyldes det kranseåresykdom (hjerteinfarkt) eller høyt blodtrykk over lang tid, men årsaken kan også være sykdom i hjerteklaffene, rask puls over lang tid eller sykdom i selve hjertemuskelen. Hjertesvikt er vanligere ved høy alder, og i aldersgruppen 75 år og eldre er hjertesvikt til stede hos minst 10 %.

Sykdommen kan utvikle seg sakte eller hurtig. Vi skiller mellom stabil/kompensert og ustabil/dekompensert hjertesvikt. Noen pasienter kan være stabile lenge etter at diagnosen er satt. Men det er viktig å kjenne til tegn på dekompensering, slik at man tidlig reagerer og forhindrer at pasienten blir alvorlig syk. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, kan det forekomme hyppigere og mer alvorlige forverringer. Dette kan være et varsel om at ting utvikler seg i uheldig retning, og kan innebære forkortet levetid.

Typiske symptomer hos en pasient med hjertesvikt:

  • Tungpustet, først ved aktivitet, men ved forverring kan det også være ved hvile.
  • Nedsatt arbeidskapasitet (blir fort sliten).
  • Ødemer (væskeansamling i kroppen). Vektoppgang. Ødemer oppstår på grunn av hormonelle kompensasjonsmekanismer som gjør at væske og salt holdes tilbake i kroppen.
  • Hjertebank.
  • Mer tydelige symptomer jo mer alvorlig hjertesvikten er.

Husk komorbiditet! Pasienter med hjertesvikt kan gjerne ha andre sykdommer i tillegg.

OBS! Vær ekstra oppmerksom ved varme, feber eller sykdom med oppkast og diaré. Det kan være behov for å følge ekstra nøye med væskebalansen og kanskje også medisinjustering på grunn av væsketap for å unngå dehydrering og nyresvikt.

Forverring av hjertesvikt

Hjertesvikt kan forverre seg av ulike årsaker, for eksempel: infeksjon (influensa, lungebetennelse), anemi, for høyt inntak av væske eller salt, høyt blodtrykk, arytmi (for rask eller for langsom puls), alkohol i større mengde, høy temperatur og at pasienten ikke tar medisinene sine.

Viktig å holde hjertesvikten stabil!

  • Observer VEKT (1 gang pr. uke)
  • Vurder ødemer (større, mindre eller stabile?)
  • Observer pust (normalt puster vi mellom 12 og 18 ganger i minuttet)
  • Observer puls/blodtrykk/svimmelhet
  • Kontroll over medisinene!
  • Oppfordre til fysisk aktivitet
  • Oppfordre til sunn og næringsrik mat
  • Unngå for mye salt i kosten (unngå ettersalting)
  • Passelig væskeinntak (drikke mellom 1,5 og 2 liter daglig)
  • Kompresjonsstrømper for å unngå hovne ben

OBS! Pasienter med hjertesvikt skal IKKE ha medikamenter i gruppen NSAIDs  (Ikke‑steroide antiinflammatoriske midler: Ibux, Voltaren, Diclofenac, Naproxen etc).

Ved langtkommet hjertesvikt kan symptomene bli mer uttalt. Det oppstår da behov for tettere kontakt med hjemmesykepleie, lege, eller sykehus. Gradvis fokusskifte fra livsforlengende behandling til symptomlindring (palliasjon). Palliativ fase kan strekke seg over kort eller lang tid.

Å kommunisere forverring: Vær tydelig i det som kommuniseres, viktig med nødvendig og relevant informasjon.

Man kan bruke ulike kommunikasjonsverktøy, for eksempel ISBAR:
  • I: Identifikasjon (Hvem)
  • S: Situasjon (Hva har skjedd)
  • B: Bakgrunn (Hvilke sykdommer har pasienten fra før)
  • A: Aktuelle målinger/observasjoner
  • R: Råd (eks. «Hva anbefaler du jeg skal gjøre?» «Denne pasienten må tilsees av lege»)

Husk alltid dokumentasjon i pasientjournalen!

Referanser
  1. Ponikowski, P., Voors, A.A., Anker, S.D., et al. 2016; ESC Guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure, (Hjertesviktguidelines 2016);
    Eur Heart J. 2016; 37:2129-2200
  2. Praktisk informasjon til pasient, pårørende og helsearbeidere, pasientinformasjon publisert på www.heartfailurematters.org
  3. Helsedirektortet, direktoratet for E-helse, Hjertesvikt - symptomer og behandling
  4. Norsk legemiddelhåndbok 
  5. Figurer i PP-presentasjonen:
    1. Anderson, Bert. Akut hjärtsvikt. 2010 ;
    2. Murray et al. Journal of Pain and Symptom Management 34, no. 4 (October 2007): 393-402.;
    3. International Journal of Clinical Practice 2009
Bibliotek

Det anbefales å lese:

  1. Aarønes M. et.al. Kronisk hjertesvikt – etiologi og diagnostikk, Tidsskrift den Norske Lægeforening. 2007;127;171-3.